Trær er vidunderlige

Finnes det noe bedre enn trær? Det må i så fall være små lekne hundevalper? Eller fugler? I dag erobret jeg et nytt, merkelig tre. Det var akkurat høyt nok til at muttern kunne stå oppreist under det, mens jeg føyk til topps. 

Vi var helt usynlige for fattern som hadde vært hjemme og skiftet til badeshorts. Treet har nemlig form som en parasoll, så det var nok bare skoene til muttern som stakk fram under løvverket - og kanskje det ene øret mitt som stakk ut på toppen da jeg forsøkte å titte ut.

Ved den nyklipte fotballbanen møtte vi MenneskePål og de to hundene hans; kjempestore BOFF og lille bjeffern Glefs (eller Ted som han egentlig heter). De har vi møtt mange ganger og MenneskePål forsøker å lære den lille bjefferen at den ikke skal bjeffe når den nærmer seg meg. MenneskePål sier at enten så får valpen være modig nok til å gå stille bort og hilse på meg, eller så får han la være. 

I dag fikk vi det nesten til og jeg klarte  nesten å snuse på valpen før han feiget ut og bjeffet sånn at han måtte gå pent tilbake til MenneskePål som tydeligvis er lederen for flokken. Det ser ganske gøy ut når de to hundene leker sammen, lurer på om jeg får leke med dem neste gang? 

Etterpå tok jeg en lur under bringebærkrattet, deretter tok jeg en lur på balkongen og nå er det tid for en lur i sofaen. Må lade opp til kveldens raptus!