Kongler er rare

I dag har jeg tilbrakt flere timer i reviret sammen med Papsen. Åh! Så digg! Men helt plutselig måtte vi hjem. Og da ble jeg litt pipete. Litt rart, men det er akkurat som om Menneskene Mine vet når jeg trenger en lur, og når jeg får kjent ordentlig etter, ja - så er det jo akkurat en liten lur i skyggen på balkongen jeg trenger.

Etter en deilig middag tok jeg en tupplur i kurvhulen min, det var skikkelig lurt for etter en stund fikk jeg haik med Muttern helt ut til Costa del Frysja. Hun bar meg forsiktig mens jeg lå og duppet i kattekurven min og plutselig var jeg i Villmarken igjen. Etter litt kaffe prøvde Papsen å lure den gigantiske ørreten på kroken, mens Mams og jeg lekte sisten, løp som gale og kastet kongler. Se her har jeg akkurat fanget en!

Vi stakk like godt hjemover da den store svarte hunden kom for å grille. Tror den hadde lyst til å leke med meg, men jeg syns den var alt for stor og skummel selv om jeg gjorde meg KJEMPESTOR. Jeg måtte jeg nok minst ha hatt med meg Bruttern for å beskytte meg hvis jeg skulle lekt med den store, svarte hunden - lurer forresten litt på hvor Bruttern er i dag?