Muskat i sommermodus

Ja, altså. Hva skal man si annet enn at SommerFerien er her! Endelig! Som jeg har ventet!

• Vinterpelsen er børstet av (takk Muttern)
• De siste haglskurene er over (grøss og gru) 
• Liflig blomsterduft og mykt gress over alt (o lykke) 
• Insektene summer behagelig (namm, nå blir jeg småsulten) 
• Heldigvis er det verste fuglekvitteret stilnet. Å bo i Trollskogen har sin pris! 

Dagene går sin gang: spise litt, sove litt, spasere litt - og få kos av alle som går forbi. De sier jeg er Borettslagets Offisielle Kosekatt - litt av en ære! Du skjønner nok at jeg må være velstelt!





Det eneste skåret i gleden er at aller vakreste, mykeste og skjønneste Frk Cosinus er på ferie. Eller, hun har jo knapt vært å se hele våren, jeg tror hun har hatt hjemmekontor borte sammen med mamsen sin. 

Jeg syns forresten at korona er noe ordentlig herk - snufs - jeg har nesten gitt opp hele flørte-prosjektet. Kom hjem, du skjønneste av alle pelskledde skapninger; Cosinus jeg digger deg!




Det ryktes fra rimelig sikre kilder at skumle Satoru har flyttet (hurra!) og det er jaffal veldig kjempehelt superdupergreit for meg, for han var jaggu ikke lett å overbevise om hvem som er Sjefen her i borettslaget! Der sleit jeg, gitt!

Skumle Satoru var skikkelig god til å gjemme seg, særlig under bilene og han hørte sykt godt selv om han hadde bare ett øre. Hah! Etter at Satoru flyttet har jeg knapt hatt en skramme på nesen - og det er bra for skarpe klør er skikkelig vonde. Der er jeg ikke så tøff, altså!

Heldigvis fikk jeg hjelp av Min Bror Zuzu (som bor i samme oppgang) til å holde Skumle Satoru i sjakk. Jepp, du hørte riktig: Vår felles fiende førte oss nærmere hverandre, så nå sitter vi ganske ofte sammen på trappa og slikker sol og snuser inn sommeren. 

Vi er jo tross alt vokst opp sammen, vi to - og det hender vi går på besøk hos hverandre og sjekker serveringen. Men vi er ikke alltid heeelt enige om hvem som er Sjefen Over Alle Sjefer her i borettslaget, så da bytter vi litt på! Og så er det jo litt gøy å lekeslåss litt da, man må jo holde seg i form!




Noen ganger kommer det Slemme Fiender fra Stedet Over Veien. Da står vi skulder mot skulder, Min Bror Zuzu og jeg: vi freser, knurrer og rooooper så høyyyyyt vi kan helt til De Slemme Fiendene spurter over veien og hjem til seg selv med halen mellom beina. Vi mistenker at de forsøker å beile til Unge Jomfru Frøya, men der skal de bli blå! Henne skal vi nok klare å passe på!

Bøllefrøet Frk Frøya forsvant plutselig her på forsommeren, etter at hun hadde rullet rundt i borettslaget og flørtet med alle i ukevis. Unge Jomfru Frøya var plutselig ingen steder å se - på veldig, veldig lenge. Vi snuste rundt, forsøkte å klatre opp og titte inn, men fant ikke ut av mysteriet. Det så faktisk ut som om rampete Frøya ikke var hjemme. Himmel og hav, tenk om korona-spøkelset hadde tatt frk Frøya også... 

Plutselig EN ETTERMIDDAG var Rampete Frøya tilbake, HURRA! men - hæh?- hun ville slett ikke leke med oss gutta. Hun hadde VIKTIGERE TING FORE; for hun hadde nemlig blitt mamma til 3 søte små nøster - ja, ikke garnnøster altså, men pusebebiser - så hun skulle ut og fange mus! Sa hun kjekt, rett før hun ble HENTA inn av mennesket sitt. Jøje meg, for en kustus! 

Glad jeg får gå ut når jeg vil!




Gamlemor Vesla er dessverre ikke er blant oss mer. Hun forsvant sist høst for aldri å dukke opp igjen noe sted. Familien lette over alt. Vi pusene lette og lette, ropte og snuste, kikket i garasjer og kjellere, finkjemmet Trollskogen, men ingen Vesla. Rare greier det der, man kan vel ikke bare forsvinne i løse luften? Hun var en klok gammel dame og en god venn. Stakkars barna som mistet pusen sin. Det ble veldig tomt etter henne. Vi pusene savner også Vesla. Masse.

Hurramegrundtogtjooghei - jaaaa! nå har jeg observert en NY LITEN PUS på Veslas balkong, en spretten grå sak med sele og bånd - akkurat slik jeg selv hadde den første sommeren her da jeg var ny i Trollskogen. 

Jeg håper NyeLilleGråPus er snill og at hun snart får lov til å komme ut og leke med oss andre. Det er så syyyykt gøy når vi spionerer på hverandre, alle sammen i en lang, lang rekke!

Jepp, det er lov å sutre litt i sin egen blogg: Det er kjedelige dager når Vakre Frk C ikke er hjemme (oiii, nå banker hjertet mitt litt fortere, gitt) og Mamma Frøya ikke får gå ut! En stakkar vet jo nesten ikke hva man skal ta seg til; og natten blir lang alene... (særlig når Min Bror Zuzu ligger og snorker i senga si) 

Apropos natt; det skjer jo en del her da. Men man går jo trøtt av å spionere på rådyrflokken, elgen, beveren og alle musene (som forresten smaker æsj og gir meg vondt i magen)

Men grøssoggru! jeg lover deg, det ekke Brødrene Brothers i pels som hyler om nettene; det er det nemlig Greveling og Grevelang som gjør. De er skumle de! Hjelpes! Og for noen gigantiske bæsjehull de graver - ikke har de lært å grave over etter seg, og heller ikke lært å vaske seg. Fysjameg for en stank!


Håhåi! må stikke nå! FORTSATT GOD SOMMER til alle mine fans der ute! 

PS. visste du at det er over ti tusen mennesker som har besøkt bloggen min, så jeg er nok litt av en kjendis blitt der ute i verden... Men hvor BLIR det av solen?

Det er hardt å være KunstnerKatt

Altså. Det vil jeg bare ha sagt: Livet som KunstnerKatt er slettes ingen dans på roser: Her er det full rulle fra morra til kveld! Barske meg rekker knapt å få blund på øya før det er på'n igjen! Gjesp!

Høsten, vinteren og våren har vært, miiildt sagt, aldeles stappende fullstappet av sykt mange kreative gjøremål. De sisteste månedene har vært helt ekstremistiske, for ikke å si hyperkunstneristiske! Vi maler og maler, muttern og jeg! Og når vi er ferdigmalt, så er det på'n igjen!

Kjekke meg rekker knapt å vaske pelsen. Innimellom glemmer muttern nesten å gi meg mat, så da står jeg der da og gir henne BLIKKET slik at hun kommer ut av bobla. Earth calling! Hallo! Det er NOEN som SULTER her, lizzm! Miaaauuuu!

Dag ut og dag inn holder vi det gående; maler og koser, maler og koser - og når natta kommer HVEM tror du tar nattskiftet? Ja, ikke er det Muttern, for å si det sånn. Da ligger hun og znooorker med nesa i været så det blafrer i gardinene og knirker i fortøyningene. Og så liten plass som det er oppå hodeputa hennes da gitt! Hun mååå øyeblikkeligen kjøpe en diiiger hodepute som er myyye større og det litt brennkvikt!

Hadde ikke muttern hatt Smarte Meg til å passe på, så hadde det ikke vært årnings på noenverdenstingsomhelst her hjemme. Så det så!

Det eneste muttern tenker på er å lage streker og krusseduller og kline på farger i tykt og tynt, oppå, oppå, oppå. Blir det aldri tykt nok, lizzm? Time etter time holder hun på og så plutselig en dag sier hun: "Yezzz! Da er den ferdig!" Så blir det en skikkelig runde med kos, gøy og moro og deretter tar hun fram et nytt lerret og begynner på nytt. SUKK og STØNN! Jeg blir en smuuule forvirret av alle de rare trynene som henger til tørk, men noen tryner er litt søte da, særlig de som ligner på puser! 

Hjelpe og trøste meg! Her om dagen kom muttern hjem med masse treplanker som hun begynte å snekre sammen med en diger hammer. Gudbedre for et bråk: BANG, KANG, DANG! etterpå stiftet hun planke4kanten sammen med et av de digresteste bildene hun har malt, eh... som vi har malt - for jeg har jo vært med jeg også: Jeg både inspiserer, snuser , krafser og klorer på lerretene underveis, men oftest sover jeg på saken! Etterpå all hamringen og bankingen og de frykteligste høye lyder bar muttern og bruttern alle de digre bildene av gårde til noe som het utstilling. Hjelpes! Men tror du jeg fikk være med, NOPE! Jeg måtte pent bli igjen her hjemme i alle varmegradene og solsteiken og være heeeelt aleine. Stakkars meg! så da gikk jeg dypt inn i Trollskogen og tenkte stakkarsmegtanker i flere minutter før det kom noen snille barn som ville leke og kose litt.

Det er ikke bare stress å være KunstnerKatt da, litt morsomt er det jo - særlig å tygge på malepenslene for det kiler så rart. Men det får jeg selvsagt ikke lov til, så - HYSJ! ikke si noe til muttern - men jeg lister meg inn i atelieret og tygger på penslene når muttern sover. Og hvis hun spør så aaaaner jeg ingenverdensting og gir henne mitt søteste og mykeste blikk. Det funker hver gang!

Jeg er forrestesen helt sikker på at muttern drømmer at hun maler rare bilder om nettene, for hun beveger av og til armene sånn som når hun maler bilder. Den dama kankke være helt god, ass! Lurer på åssen fattern holder ut! Og bruttern - stakkars, Bruttern - han får jo aldri tilbake det store, fine rommet sitt! Jeg savner Bruttern min, men når han endelig kommer da er jeg på vei ut. Typisk!

Altså, det er jo ikke heeelt svart, da! Livet som KunstnerKatt er jo ganske fint også. For når sant skal sies (og det skal det jo) så er jo en YndlingsPus som meg ganske så heldig som slipper å være home alone så ofte. Selv om jeg er suuupertøff og fryktelig fryktløs og kan barske meg opp til å skremme alt på fire bein (bortsett fra naboens husky-Batman og den diiigre schæfervoffsen som går tur med den bittelille hyggelige dama hver morgen, ettermiddag og kveld), så syns jeg det er skikkelig sku-sku-skummelt og fry-hyktelig ensooomt å være aleeene hjemme! Når muttern maler, er jeg jo aldri hjemme alene - IIIIK! måtte hun aldri, aldri finne på å male borte!

Jeg gleder meg til FERIE! For da skal jeg baaaare schlappe heeelt av! Helt frem til høsten. Deretter kommer juleferien og da skal jeg sove heeelt til nyttårsaften - GISP! da skal jeg gjemme meg lengst, lengst under senga og ligge skikkelig musetille sammen med Bestevenn LilleMus sånn at ikke de skumle rakettene ser meg! Etterpå er det påskeferie. Livet som KunstnerKatt er slett ikke så verst.

men HEY! NÅ KOMMER STRAX SOMMERFERIEN! snakkast