Men så skjer det jo spennende ting på veien da: insekter som flyr, blader som blåser, fugler som kvitrer og gress og trær og busker som frister... Og helt plutselig så forsvinner jeg i en retning og menneskene en annen vei og så går de rundt og roper på meg, mens jeg er opptatt med et par andre ting.
Vi finner jo alltid hverandre da, tilslutt - som regel er det jeg som finner dem. Plutselig bare dukker jeg opp fra intet - og da blir menneskene mine KJEMPEGLADE!

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar