Høsten, vinteren og våren har vært, miiildt sagt, aldeles stappende fullstappet av sykt mange kreative gjøremål. De sisteste månedene har vært helt ekstremistiske, for ikke å si hyperkunstneristiske! Vi maler og maler, muttern og jeg! Og når vi er ferdigmalt, så er det på'n igjen!
Kjekke meg rekker knapt å vaske pelsen. Innimellom glemmer muttern nesten å gi meg mat, så da står jeg der da og gir henne BLIKKET slik at hun kommer ut av bobla. Earth calling! Hallo! Det er NOEN som SULTER her, lizzm! Miaaauuuu!
Dag ut og dag inn holder vi det gående; maler og koser, maler og koser - og når natta kommer HVEM tror du tar nattskiftet? Ja, ikke er det Muttern, for å si det sånn. Da ligger hun og znooorker med nesa i været så det blafrer i gardinene og knirker i fortøyningene. Og så liten plass som det er oppå hodeputa hennes da gitt! Hun mååå øyeblikkeligen kjøpe en diiiger hodepute som er myyye større og det litt brennkvikt!
Hadde ikke muttern hatt Smarte Meg til å passe på, så hadde det ikke vært årnings på noenverdenstingsomhelst her hjemme. Så det så!
Det eneste muttern tenker på er å lage streker og krusseduller og kline på farger i tykt og tynt, oppå, oppå, oppå. Blir det aldri tykt nok, lizzm? Time etter time holder hun på og så plutselig en dag sier hun: "Yezzz! Da er den ferdig!" Så blir det en skikkelig runde med kos, gøy og moro og deretter tar hun fram et nytt lerret og begynner på nytt. SUKK og STØNN! Jeg blir en smuuule forvirret av alle de rare trynene som henger til tørk, men noen tryner er litt søte da, særlig de som ligner på puser!
Hjelpe og trøste meg! Her om dagen kom muttern hjem med masse treplanker som hun begynte å snekre sammen med en diger hammer. Gudbedre for et bråk: BANG, KANG, DANG! etterpå stiftet hun planke4kanten sammen med et av de digresteste bildene hun har malt, eh... som vi har malt - for jeg har jo vært med jeg også: Jeg både inspiserer, snuser , krafser og klorer på lerretene underveis, men oftest sover jeg på saken! Etterpå all hamringen og bankingen og de frykteligste høye lyder bar muttern og bruttern alle de digre bildene av gårde til noe som het utstilling. Hjelpes! Men tror du jeg fikk være med, NOPE! Jeg måtte pent bli igjen her hjemme i alle varmegradene og solsteiken og være heeeelt aleine. Stakkars meg! så da gikk jeg dypt inn i Trollskogen og tenkte stakkarsmegtanker i flere minutter før det kom noen snille barn som ville leke og kose litt.
Det er ikke bare stress å være KunstnerKatt da, litt morsomt er det jo - særlig å tygge på malepenslene for det kiler så rart. Men det får jeg selvsagt ikke lov til, så - HYSJ! ikke si noe til muttern - men jeg lister meg inn i atelieret og tygger på penslene når muttern sover. Og hvis hun spør så aaaaner jeg ingenverdensting og gir henne mitt søteste og mykeste blikk. Det funker hver gang!
Jeg er forrestesen helt sikker på at muttern drømmer at hun maler rare bilder om nettene, for hun beveger av og til armene sånn som når hun maler bilder. Den dama kankke være helt god, ass! Lurer på åssen fattern holder ut! Og bruttern - stakkars, Bruttern - han får jo aldri tilbake det store, fine rommet sitt! Jeg savner Bruttern min, men når han endelig kommer da er jeg på vei ut. Typisk!
Altså, det er jo ikke heeelt svart, da! Livet som KunstnerKatt er jo ganske fint også. For når sant skal sies (og det skal det jo) så er jo en YndlingsPus som meg ganske så heldig som slipper å være home alone så ofte. Selv om jeg er suuupertøff og fryktelig fryktløs og kan barske meg opp til å skremme alt på fire bein (bortsett fra naboens husky-Batman og den diiigre schæfervoffsen som går tur med den bittelille hyggelige dama hver morgen, ettermiddag og kveld), så syns jeg det er skikkelig sku-sku-skummelt og fry-hyktelig ensooomt å være aleeene hjemme! Når muttern maler, er jeg jo aldri hjemme alene - IIIIK! måtte hun aldri, aldri finne på å male borte!
Jeg gleder meg til FERIE! For da skal jeg baaaare schlappe heeelt av! Helt frem til høsten. Deretter kommer juleferien og da skal jeg sove heeelt til nyttårsaften - GISP! da skal jeg gjemme meg lengst, lengst under senga og ligge skikkelig musetille sammen med Bestevenn LilleMus sånn at ikke de skumle rakettene ser meg! Etterpå er det påskeferie. Livet som KunstnerKatt er slett ikke så verst.
men HEY! NÅ KOMMER STRAX SOMMERFERIEN! snakkast
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar