Det spirer i vinduskarmen

Det er stusslig å være ute for tiden. Enten så er det kjempekaldt, plaskvått og ekkelt, eller så er det bortovervær som gjør pelsen min våt og kald. Jeg sitter ofte på balkongen. Jeg tar kun KORTE turer ut i verden før jeg tusler inn og legger meg oppå saueskinnet i hulen min, eller ruller rundt i digge ulltepper. Reviret får klare seg selv. Heldigvis vanker det både trøstende ord, godbiter og kos når jeg kommer inn. Menneskene mine sier at det blir VÅR når vinteren er ferdig. I mellomtiden dyrker vi kattegress i vinduskarmen.