Usynlig i regnet

Pyttsann litt regn tåler man jo. Men hvor blir det av fuglene når det regner? Og insektene, hvor tar de veien? Heldigvis bøttet det ikke ned så innmari veldig masse lizzm, og solen tittet jo fram stadig vekk innimellom skurene så det gikk helt fint; smarte meg jeg bare gjemte meg under trærne eller satte meg under buskene (og muttern hadde jo regnjakke på seg).

Etter en stund bare MÅTTE jeg bare leke gjemsel med muttern. Men hun er en luring den muttern min, for hun snakker med alle hun treffer, så i dag ble jeg oppdaget av en halvstor gutt, akkurat når jeg trodde faren var over. Sukk. Snart vet ALLE hvem jeg er! Jeg er den hotteste kjendispusen da 😻 Se! Jeg er nesten usynlig! Endelig har jeg forstått hvordan man gjør det (Ikke rart muttern sliter med å finne meg).

Sa jeg at i dag var første gangen jeg ville ut selv om det regnet? Jeg er en skikkelig tøffing altså! Men OK da, etter en time til der ute i regn og sol og regn og sol igjen så var jeg så sykt sliten at jeg nærmest sjanglet bort til mamsen min (det var så vidt jeg orket å holde halen høyt og lage krøll på den) og snille mamsen bar meg helt hjem mens hun hvisket søte ord i øret mitt. Jeg tror hun digger meg 😻 Vi satte oss bums ned på trappa en stund, deretter forsøkte jeg å løpe etter en skjære, men de er jo LYNRASKE FLYGERE så jeg bestemte meg for å sjekke ut sykkelboden i stedet. Hjemme ventet bruttern med nyinnkjøpt kattesand, god mat og ullponchoen lå klar på senga. Livet er herlig!